At det var 1 varmegrad, og litt bitende vind med snø, satte likevel ikke det en demper på lørdagens aller første Green Racing autoslalåm på Gardermoen Raceway!
Se videoer nederst i artikkelen.
Sent på året
Å arrangere et slikt løp i november, er nok ikke oppskriften på stor suksess. Men, dette var tross alt det første “spadetaket” for slike arrangementer, og initiativtaker, Frode Skaar, var fast bestemt på at dette var kun ment som en test. Derfor var også prisen for deltakelse satt lavt (et tapsprosjekt, vil vel mange kalle det). Også én enslig fossilbil fikk være med denne gang, siden det var et pilot-prosjekt.
Samspillet mellom sjåfør og bil
Selve løpet er en ferdighetsøvelse. Hvordan bli godt kjent med bilens oppførsel, og din egen kontroll på hvor du har den i løypa (og på veien generelt).
De 10 deltakerne som stilte opp, var likevel skjønt enige om at dette ville de oppleve flere ganger. Heldigvis oppholdt man seg mesteparten av tiden inne i bilen, men den bitende kalde utetiden (ved gjennomgang av løpsresultatene) man innimellom hadde, merket de fleste på kroppen.
Nøye gjennomgang
Først av alt ble deltakerne loset gjennom løypa – til fots. De fikk en inngående forklaring på hva de ulike hindringene sto for, og hvordan klare å mestre dem på best mulig måte – på kortest mulig tid.
Tunga rett i munnen
Deretter kjørte alle gjennom løypa, på rekke og rad. Dette for å lett kunne memorere hvilken side av hindringene de skulle velge å passere dem på.
Til tross for dette var det flere som gjorde enkelte feil i første runde, men etter en gjennomgang etter hvert løp, satt det bedre for alle.
De to beste av tre runder
Alle deltakerne skulle kjøre tre runder, der de to beste rundene (basert på tid + evt. straffetid) dannet sluttresultatet – og dermed hvilke tre som til slutt havnet på pallen.
Det ble delt ut medaljer for fremragende prestasjoner, samt til de tre med aller best slutttid.
Pallplasseringer
Vinner ble Nils Jakob Gulhaugen. På andre plass kom Nils-Henrik Brynildsen Henningstad, og på tredje plass: Lars Kasper Partyka.
Tekst og foto: Roger Kolbu (TOCN)
