Adrian Jektvik (25) er på farta i sin sorte Tesla Model S P85+. Han står kun stille når han lader bilen, og i Hokksund var det plutselig en mulighet til å få snakket med ham.
Teknisk interesse, biler og lysten på nye eventyr driver Adrian Jektvik verden rundt. Med sin sorte Tesla Model S P85+ er han nesten ikke til å stoppe.
Med bena først ut av bilen er det nesten ingen ting som kan hindre Adrian Jektvik i å knytte nye kontakter og finne på nye ting. Til tross for et synlig handikap som binder ham til rullestolen, er han en av de meget aktive Tesla-sjåførene. Med sitt spesielle håndgass- og bremseoppsett, manøvrerer han bilen helt perfekt. Stengene går ned og festes til pedalene. Han holder hånda rundt bremsen og har tommelen på gassen. Adrian har vært fokusert på selvstendighet, og det å komme seg rundt, hele sitt liv. I skoletiden hadde han assistent, men som voksen ordner han seg selv. Nå har han fått seg fast jobb i Oslo, og bolig i forbindelse med jobben.
Mobilitet
– Mobilitet er hovedgreia. Det aller første jeg gjorde som Tesla-eier var å kjøre til Monaco. Siden har det blitt mange turer rundt i Europa og på kryss og tvers i Norge. Både alene og i selskap med andre, forteller Adrian, under en superladepause i Hokksund. Han var på vei til Gol og isbanekjøring, arrangert av Nesbyen motorklubb. Arrangementet hadde han funnet dagen før, da det plutselig dukket opp på Facebook. Som den impulsive fyren han er, og som elsker gøy og adrenalinkick, var han ikke lenge om å bestemme seg for en søndagstur. Til tross for både kulde og mye snø.
– Jeg fryser nesten hele tiden, men Teslaen har et meget godt varmeapparat, så her holdes det en høy temperatur hele tiden, forteller Adrian.
Fem biler
Bilinteressert har han vært hele sitt liv, og bilulykken som femåring, hvor han fikk en ryggmargskade og ble lam fra brystet og ned, tok ikke knekken på den interessen. I garasjer rundt omkring har han fem biler stående. En Lotus Seven som han ”kler” på seg, en Cadillac, en Caravelle, en BMW 850 og selvfølgelig Tesla Model S P85+. Alle biler lånes villig ut til nysgjerrige rullestolbrukere, for han ønsker å være med på å utvide andres muligheter. Folk har forskjellige begrensinger, og alle må få lov til å prøve seg frem, er hans motto.
– BMWen var den første bilen jeg kjøpte som 19 åring, og siden har jeg utvidet bilparken. Ennå har jeg ikke solgt en eneste bil, jeg bare kjøper og samler, forteller Adrian. Men han samler også på andre ting, blant annet opplevelser, faktating og tekniske ting, og Tesla-gal som han er, bruker han mye tid på alt det tekniske i Tesla-verdenen. Autopiloten spesielt. Den synes han er meget interessant, og at den fungerer meget godt. For en som bruker hendene til alt i bilen, er den adaptive cruisekontrollen en meget komfortabel avlastning.
Aktiv fyr
Som student jobbet han som journalist i Tek.no og skrev nyhetsartikler om teknologi, utførte testing og slike ting. Tesla er en teknologibombe av det store slaget, etter hans mening. Ellers er han medlem av landsforeningen for ryggmargskadde og er med på aktivitetene der. Sist han var i media deltok han på flytur i foreningen hvor hele Eiker kommune ble sett fra luften i et seilfly.
– Av aktivitet utenfor bilinteressen har jeg nylig tatt opp rullestolrugby, og det synes jeg er kjempegøy og veldig god trening, sier Adrian. Han er nok av den typen som har mange lopper i blodet og ser ingen grunn til å sitte stille i stolen og sture. Kalenderen er fullpakket i lang tid fremover.
– Effektivitet er i hovedfokus. Det er litt stress med en vanlig fossilbil, synes Adrian. Å måtte ha bomutgifter, diesel- og bensinpriser i bakhodet hele tiden, det tar på, så i Teslaen slapper han veldig av. Han har bodd sammen med familien på Nøtterøy, og bare det å måtte kjøre utenom bommer og på dårlige veier, var et stressmoment han nå slipper å tenke på i en Tesla. Nå kan fokuset være mer på opplevelsen og reisen, enn matematikk og budsjett. Det å kunne sette seg inn og kjøre så langt en vil med en tilnærmet fast månedlig budsjettpost er uvurderlig.
Tjenesten ”abetterrouteplanner.com” er en av navigasjonshjelperne han bruker når han reiser rundt, og den har han også på nettleseren i bilen.
Takknemligheten for alle de som har stått rundt ham og hjulpet ham fram er stor. Hans egen far er kanskje den som har stått på mest, tror han.
Rullestolvennlighet ved superlader
– Jeg hadde ikke vært her om jeg ikke hatt min adresse i Norge, og jeg er nok en av de mest aktive rullestolbrukerne jeg vet om – det kan jeg utelukkende takke et fantastisk støtteapparat for, sier Adrian, mens han kikker på klokka. Teslaen er ferdig ladet og skal kobles fra.
At det er litt plunder denne vinteren, med mye snø og dårlig brøyting, gjør det ekstra utfordrende. Han må også ha god plass rundt seg på superladerne, for han må kunne åpne dørene helt opp for å klare å komme seg ut og opp i rullestolen. Til tider har han stått i kø og latt andre komme foran seg. Det har vært for trangt til at han har kunnet benytte seg av den ledige ladeplassen. Han har prøvd å få Tesla og Fortum til å tilrettelegge litt bedre. Det å finne en plass hvor nesa på bilen kan kjøres inn først, er gull verd for ham. Men dessverre tenker ikke folk på slikt, og ofte er det den plassen som blir først opptatt på ladeplassene.
Finner du en ladepistol liggende i snøen, er det ikke alltid fordi at noen har vært skjødesløs. Kikk litt nøyere etter, så finner du kanskje et par hjulspor også. Da er det Adrian Jektvik som har vært på ladebesøk, men som ikke har kommet nær nok med rullestolen til å få hengt ladepistolen ordentlig opp. Noe å tenke på for alle oss andre. Og et møte med Adrian Jektvik gir mange nye tanker.
Det går raskt unna når Adrian Jektvik skal ut og inn av bilen. Med et godt grep rundt bena, flytter han seg hurtig over i rullestolen. Hjulene tas lett av stolen og plasseres bak passasjersetet når han skal av sted igjen. Setepute og resten av stolen plasseres i passasjersetet, og Adrian er klar for nye opplevelser sammen med Teslaen sin.
Tekst: journalist Vigdis Margrethe Løver
