– Planen var at jeg skulle til Romania og bo i min Tesla Model S – og være borte i seks uker, forteller Mette Kristine Moland fra Namsos. Men det ble i stedet en syv ukers tur, inkludert én uke med bilen på verksted.
Liker lange turer
Med ferdig oppredd seng i bilen, mat i frunken, kokeapparat og espressokanne, fri superlading og et hovedbatteri som var overhalt etter 180 tusen km, gikk startskuddet for årets lange tur på hele 1200 mil. Madrassen hun sov på, var en luftmadrass. Kanten opp til seteryggen bygget hun opp med tepper. Bagasjen ble lagt fint på gulvet bak forsetene, og støttet godt opp under hodeputen. Det eneste hun manglet i bilen, var egen dusj og toalett.
Mette Kristine Moland er slett ikke redd for å dra på langtur med Tesla, og årets tur ble dobbelt så lang som turen hun gjennomførte til Spania for to år siden. Den var på 770 mil, og foregikk omtrent på samme måten som årets kjøretur. Teslaen hun kjører, er fra 2015, og hun kjøpte den for 2,5 år siden. Da var bilen blitt kjørt 202 tusen kilometer, men var klar for mange flere tusen nye kilometre.
Ingen vanlig turist
– Jeg er ikke den typen turist som søker store opplevelser eller handler over alt hvor jeg er. Jeg gleder meg over kjøreturen, og koser meg med skiftende landskap og forskjellige byggeskikker langs veien. Før gikk jeg på masse fjellturer sammen med de tre barna mine. Nå er barna voksne, og jeg har ikke den samme energien lenger. Derfor passer det meg best å legge ut på biltur, uten å ha detaljerte planer, forteller Mette Kristine.
Barnebarna fulgte på mobil
Hjemme i Namsos satt to barnebarn og fulgte bestemor på tur via mobilen. Om natten rigget hun seg til på parkeringsplasser for store biler. Ettersom hun kjørte avsted i februar, var det lite turister på veiene. Tesla Superchargere ble brukt nesten hele tiden, men på de riktig øde veiene ble appen «Place to Plug» benyttet – samt Circle K et par ganger.
– Vi er skikkelig bortskjemte her i Norge, med enormt mange Tesla Superchargere over alt, mener Mette Kristine. Hun følte seg trygg under hele turen, selv om hun var alene, hunkjønn – og kjører Tesla, til tross for urolighetene rundt Tesla denne våren.
Tesla som bolig
– Det går fint an å bo i en Tesla, mener hun, og opplever at bilen er blitt hennes eget personlige rom, hvor hun slapper skikkelig av og bare nyter. Hun startet turen fra Namsos, over til Sverige og videre til Finland. Derfra var det båttur over til Estland, hvor nasjonaldagen ble feiret med militære kjøretøy og flagg over alt. Videre gikk turen til indre Latvia, hvor en etterlengtet dusj ventet i Olympiahallen i Rezekne. I Litauen ble det to overnattinger hos bekjente, før bilen suste videre til Polen.
Varme-magasiner er lurt
– I Polen var jeg innom et par omreisende som har pleid å reise rundt i Norge for å selge selvlagede smykker og andre varer. Det var en bekjent av meg som ba meg dra til dem på besøk, forteller Mette Kristine. Hun syntes husene i både Litauen og Polen var verd å merke seg. Mange hus i lafteteknikk, men det mest spesielle syntes Mette Kristine var de store oppmurede ovnene med varme-magasiner inne i husene hos de hun besøkte.
– Slike ovner med varme-magasiner, kunne vi jo hatt i vårt kalde Norge også, for vi har jo dyktige murere og tradisjon for laftede hus her i landet også, mener Mette Kristine.
Gaupe, men ingen bjørner
Så bar det over alpelandskapet i Slovakia, hvor en gaupe trasket over jordet mens frokosten ble inntatt. Ungarn var forskjellig fra Romania, både i luft og landskap, og kjøreturen gikk videre over Cluj-Napoca og inn til målet Romania. «Ikke mat bjørnene» sto det på store skilt opp til fjellet Transfăgarăsan, men Mette Kristine så ingen bjørner på turen. I Romania ble det en tre-dagers tur, før bilen ble satt på verksted fem dager.
Liten reportasje
– Det som skjedde i Romania er verd en helt egen reportasje, mener Mette Kristine. Men i kortversjon handler det om gode hjelpere hos Tesla Service. Hun skiftet nemlig dekk i Litauen, og syntes det var veldig merkelig at dekkene kun var slitt på innsiden. Det viste seg at alt av fôringer var utslitt, og mot den polske grensen, begynte et hjullager å lage lyd. Bilen laget mer og mer støy, og kunne etter hvert kun kjøres i sakte fart.
Hun var veldig glad for at hun kjørte alene i bråket, før et verksted i Romania tok inn bilen og fikk fikset den med fem dagers ventetid. Snart kunne kjøreturen i Romania over Brasov ned til Svartehavet fortsett, en god rundtur i hele landet ble det, før hjemreisen kunne starte.
Ta omveier på tur
– Jeg elsker bilen min – og håper jeg får beholde den lenge. Det er viktig for meg at alt det jeg gjør er positivt, og jeg gleder meg over alt jeg får til, sier Mette Kristine. En liten anbefaling kan hun gi til slutt: ta omveier utenom de store motorveiene, for det er på småsteder og på småveier det er hyggeligst å kjøre. Hun har fortsatt ikke «landet» skikkelig etter langturen denne våren. Neste tur aner hun ingen ting om ennå, for akkurat nå nyter hun tiden hjemme hos familien sin i Namsos.
Tekst: journalist Vigdis Margrethe Løver
Bilder: Mette Kristine Moland
