Endelig er Tesla Plaid kommet til Norge. Vi var seks personer fra styret i TOCN som nylig var så heldige å få ta en nærmere kikk på den helt nye Model S Plaid, og ikke minst prøvekjøre den. Dette er bilen mange har ventet lenge på, med alle sine funksjoner og finesser. Diskusjonene om denne nye utgaven har til tider gått høyt i diverse fora.
Hva hver enkelt av oss opplevde og erfarte, ser du nedenfor, men først litt om de synlige forskjellene vi fant.
Førermiljø med yoke-ratt og ny hovedskjerm
Den mest synlige endringen, er det nesten rektangulære Yoke-rattet, de manglende spakene og den horisontale hovedskjermen. På rattet sitter blant annet retningsvisere og bilhornet som egne knapper. Justering av ratt og speil foregår med et visuelt og enkelt menyvalg på hovedskjermen, og deretter med scrollehjulene på rattet, som på model 3 og Y. Skjermen kan nå vinkles mot fører eller passasjer. Alle fire dørene har nå endelig fått lommer til oppbevaring. Det niende kameraet er på plass ved speilet, og vil nå kunne sørge for å registrere om sjåføren følger med. Og i stolpen over sidevinduene er det også kommet en høyttaler.
Midtkonsollen har en rekke smarte løsninger der en kan åpne opp alt for å komme til et stort lagringsrom, lukke alt, eller bare ha fremme to koppholdere.
Komfort i baksetet
For dem i baksetet har det skjedd mye. Det er mer behagelige seter å sitte i enn tidligere, spesielt for de to på sidene. Baksetet oppleves som noe høyere enn før, men selve setet er ikke helt dypt nok til å støtte en voksen med lengre ben. Tre voksne er mulig i baksetet, men det blir nok noe trangt på langturer.
Det er Isofix-fester til barnestol i to av bakseteposisjonene, og her var det en ny løsning, der man vipper opp et lite lokk som avdekker festene. Disse lokkene, som er polstret, nok vil gi litt mer støtte nederst i ryggen for en passasjer, enn slik det er uten disse i de eldre modellene.
Skjermen i midten bak er stor og fin, og med mulighet til å se Netflix, YouTube, Disney og Twitch, og ellers styre både ventilasjon, varme i seter, samt skru på og justere musikken i bilen. Luftstrømmen kan justeres på samme måte som man gjør i en Model 3 eller Y. Det er to USB-uttak rett under skjermen, men de fikk vi ikke testet.
Den nedfellbare midtkonsollen i midten av baksetet er diger, med to koppholdere i front, og med noe lagringsplass under et lokk bak dette. Under lokket finner man blant annet plass til to mobiltelefoner som kan lade trådløst. Lokket kan også settes fast i opp-posisjon, dersom man ønsker dette.
I likhet med Model 3 og Y, har Model S fått en kleskrok man kan henge jakken sin på ved siden av leselyset i taket. Vi observerte flere høyttalere i den bakre delen av kupeen, men vi fikk ikke testet musikkanlegget nok til å høre hvilken effekt disse gir.
Bagasjerommet bak (trunk)
Bagasjerommet bak har til høyre fått et lite oppbevaringsrom med netting, som beskytter ting mot å falle ned i trunk. Bak til venstre har det kommet et lokk til “hullet” nede, og dette sikrer at det man putter oppi der, nå holder seg på plass. Selve bakluken har fått kraftigere lydisolering, og virker mer robust og med høyere kvalitet. Den har også fått kraftigere dempere på begge sider, noe som gjør at åpning/lukking av bakluken går smidigere. Hattehyllen har også fått nytt design, og er nå magnetfestet, hvilket gjør den svært enkel å ta av og på.
Bagasjerommet foran (frunk)
Begasjerommet foran er nok ikke like stort som før, men det er likevel plass til en del handleposer (boksen vist på bildet er 42 x 30 x 23 cm). Panserets underside er også blitt forandret, og er kanskje noe tettere enn før. Og når vi løftet opp panseret kunne vi også bekrefte at Tesla har skjønt at plasseringen av spylevæsketanken ikke var optimal. Nå er den bra!
Utvendig/Karosseri
Ser man på helheten, og spesielt utvendig (sammenlignet med de nyere Model S fra 2020), ser man kanskje ikke ved første øyekast så store endringer, men for et mer trenet øye, vil vi påstå at nesten alt er forskjellig, – også utvendig. Det er mer avrundinger overalt, og bilen fremstår som mer aerodynamisk.
Ryggelysene sitter under baklysene, og har nå blitt til to, der det på tidligere modeller var bare ett eneste lys på venstre side. Det gir ganske sikkert mer lys enn før.
Sideblinklysene med kamera er vesentlig større, og stikker merkbart mer ut fra bilen enn før.
Spoileren på baklokket er også endret, litt mer stram i formen. Og alle sorte detaljer er nå “pianoblankt”.
Vår bil hadde parksensorer og minst to kameraer i frontruten som peker fremover.
Dører
Dørene er helt annerledes satt sammen. Det er mye mer synlig polstring og pakninger på dørene. I området mellom front og bakdør, er det carbon på B-stolpen. Alt dette bidrar nok til en vesentlig mer stille kupé.
Ladeluke og ladeplugg
Endelig er CCS-pluggen blitt standard på nye S og X. En elegent dobbelthengslet ladeluke åpner seg, og tilgjengeliggjør CCS, som dermed åpner opp for en ladehastighet på minst 250kW!
Model S har endelig fått CCS
Hengerfeste
Vi fant kroken til bilen i en egen bag fremme i bagasjerommet. Og akkurat mangelen på tilhengermulighet har nok vært S sin hemsko for mange. Men, nå kan man trygt taue inntil 1.600 kilo.
Vigdis Asbjørnsen:
Kan ikke annet enn å smile etter å ha opplevd denne bilen!
Jeg har en 2013 Model S P85+, og har – siden den var ny for 212 000 km siden, med jevne mellomrom prøvesittet og prøvekjørt nyere modeller. Jeg har egentlig ikke følt noe stort behov for å oppgradere til nyere Model S – før nå. For en som er vant med en P85+, som på sin måte oppleves som et villdyr, med trekk bare på bakhjulene og minimalt med lydisolering, oppleves det å komme inn denne bilen som veldig annerledes.
Kjørefølelsen er god, og det er lite støy i kupeén. Svingradiusen er veldig mye bedre enn før.
Yoke-rattet er godt å holde i, og det er lett å forsere selv rundkjøringer med dette. Hendene hviler godt på rattet, og former seg naturlig rundt kantene. Blinklys, spesielt ut av rundkjøring, trenger jeg nok noe mer tilvenning til, da rattet fort kan være opp-ned idet jeg skal til å blinke ut. Med knapper i midten av rattet, er det ikke like lett å velge rett, – men dette går forhåpentligvis an å venne seg til over tid. Noe av trikset er nok å blinke allerede idet man kjører inn i rundkjøringen.
Akselerasjonen er det vanskelig å få noen god følelse med i vanlig trafikk, annet enn at det skal ikke så mye vandring til på pedalen, før bilen har økt farten betraktelig. Man føler det virkelig er en tilnærmet uendelig kraft i bilen. Ting skjer fort! Dette på tross av at batteriet kun var halvfullt da vi var ute på tur.
Soltaket, som allerede for lenge siden forsvant fra de nyere modellene, er en av faktorene som for min del har gjort at jeg ikke har vært så interessert i de nyere Model S-ene. Den nesten-cabriolet-følelsen på de gamle er det vanskelig å gi slipp på. I tillegg har jo interiøret til nå vært mer eller mindre likt, faktisk litt mer ordinært enn i en gammel Signature, som er den utgaven jeg har.
Interiøret i denne bilen er noe helt annet enn jeg har sett før hos Tesla. Det svarte og hvite står bra til hverandre, og med noen flater med mer struktur. Setene er gode å sitte i både foran og bak. De i baksetet får virkelig en annen opplevelse enn før, med omtrent alt på plass av det mine tenåringsbarn har klaget over tidligere. Her kan man styre både luft og musikk, eller se på film, og i tillegg ganske bra med rom til å legge fra seg en del “greier” på en trygg måte.
Så, denne PLAID’en frister veldig, og særlig når man i tillegg til alle finessene og kraften faktisk kan klare å trekke noe så rart som en henger om man må. Alt ved bilen ellers har blitt så veldig mye bedre!
Terje Førsund:
Den samme gamle? Nei, her er nesten alt nytt!
Jeg hører det allerede: “De har jo ikke endret Model S siden 2012 jo!”, kommer nok mange til å si. Spesielt utvendig er ikke endringene så voldsomme. Men formene strammes, aerodynamikken forbedres, hoftene blir brede til fete dekk på Plaid (285/40 hvis du velger 19-tommer). Ja, det er en gjennomført raffinert og optimalisert ytre behandling bilen har fått.
Innvendig er alt endret. Dørlommer store nok til flasker, ventilerte seter, liggende kontroll-/midtskjerm som kan vinkles, bedre midtkonsoll med smarte luker og lokk, trådløs lading både i fremre midtkonsoll og i midten av baksetet (hvis man slår ned midtkonsollen), snerten liten skjerm til passasjeren bak, og masse små forbedringer i bagasjerommet. Og heldigvis, skjermen foran “rattet” er beholdt. Phu…
Men det er jo utvilsomt ute på veien det skjer. Veldig uvant med Yoke-rattet, men det er solid og tykt å holde i. Uvant, og tiden for “en-håndskjøringen” er kanskje forbi, men det er vel uansett det tryggeste. Men, det går lekent lett i svinger og rundkjøringer, ikke noe problem. Vel, ikke annet enn å finne trykkpunktet for blinklyset på vei ut av en rundkjøring, men det blir vel en vane det også. Overgangen fra min S100D 2019 modell til Plaid var rå. Jeg synes min er “rask nok”, men Plaid er jo i en egen klasse. Kort og godt. Kreftene trykker deg langt bak i setet, uavhenging av om du ligger i 20 eller 70 km/t. Bilen “spinner” en brøkdel av et sekund uansett. Tenk så morsomt det blir på TOCNs Isbanekjøring på Golsfjellet i mars for dem som kommer med S og X Plaid. Eller kanskje på et av våre treff med KNA på Vålerbanen til sommeren? Det var vemodig å levere tilbake nøkkelen, eh FOB’en, eh nei kortet…
Roger Kolbu:
Den som venter på noe godt…!
På lik linje med Vigdis (over), sitter også jeg og ruger på en 2013 Model S P85+. Den har tjent meg godt gjennom 9 år og 212.000 km, den har kostet meg ytterst lite i bruk, og planen er (fortsatt) å beholde den ut dens “liv”. Jeg hadde derfor egentlig ingen store forhåpninger eller tanker rundt det å se og prøvekjøre den nye utgaven, men lurte mest på hvor vanskelig det ville være å manøvrere den i trafikkbildet – uten det sedvanlige sirkulære rattet – og med kun skjermen som girspak. Det skulle vise seg å ikke by på spesielle utfordringer.
Fortsatt fokus rett fram
Heldigvis har de beholdt IC (Instrument Cluster) på den nye Plaid-utgaven av Model S. Den forteller deg det viktigste av det som skjer med bilen, som hastighet – og at blinklyset går i riktig retning. Dette er elementer gjør det langt mindre nødvendig å stadig måtte slenge blikket bort på midtskjermen. Sortnivået i denne lille skjermen bak rattet (som nå “ikke er der”…) er formidabelt. Snasent, vil jeg kalle det, men så er jeg også mer enn middels opptatt av akkurat slike detaljer.
Baksetet
Den lille infotainment-skjermen, som sitter mellom framsetene, er nok en velkommen enhet for dem som sitter og kjeder seg i baksetet. Og i baksetet sitter man for øvrig godt. Svært godt, faktisk, for høyden på setet synes å være løftet en del – i alle fall nok til at man trives langt bedre enn tidligere. Baksetet er nok påtenkt å “huse” to voksne personer, men en litt lavere person/barn sitter også behagelig i midten. Og sitter det ingen der, kan deler av den ryggen som tidligere nevnt foldes ned – og benyttes til ulike formål.
På veien
Jaja, nå får det holde med kjedelig fakta, tenker du sikkert. Hva med det viktigste; bilens kjøreegenskaper?
Vel, sammenliknet med “Performance-monsteret” fra 2013, som fortsatt (uforståelig nok) setter en grøsser i forsikringsbransjen, tar vi nå steget inn i en verden uten noen særlige former for blygsel eller begrensninger, hva fart og hurtighet angår. Her går nemlig ALT fort! Man kan skremme livet av folk både inne i bilen, og de som ferdes (spesielt foran deg) på veien. Ved full akselerasjon, er sjansen for umiddelbar kvalme påtagelig – vel, egentlig mer eller mindre garantert. Men, som med alle tidligere modeller, er det jo ikke slik man bruker bilen i hverdagen. Dog kjekt å vite at man (med lysets hastighet) kan komme seg ut av en farlig situasjon – før (eller om) den i det hele tatt rekker å bli det.
Ratting
Yoke-rattet lærer man seg fort å håndtere, det er bare snakk om vane. Dog ville jeg gjerne sett at de to blinklys-knappene hadde to ulike farger/nyanser, slik at man enklere (og mer intuitivt) kunne velge riktig retning – når rattet står oppned i en sving. Eksempelvis gult for venstre, og blått for høyre. Å få bilen til å starte kjøringen, det er intet problem. Den leser omgivelsene, og kan selv velge om fremover eller bakover er mest logisk – selvfølgelig med din aksept. Retningsvalg og Park ligger ellers godt forankret i venstre del av skjermmenyen.
Siste digresjon fra meg, må bli at jeg ikke ofret førersetet en eneste tanke under prøveturen. Passformen var ubemerkelig god, og bør absolutt innfri for dem som ofte er på langturer! Om bilen står til forventningene? Ja, egentlig – på alle vis. Og i tillegg har den slepekrok! Endelig!
Magnus Dahl Hegge
Jeg syntes det meste var som forventet basert på bilder fra USA utgaven.
Det er fint at den får CCS og 250kW lading på linje med TM3 og TMY.
Det er overraskende lett og behagelig å kjøre med Yoke. Det fungerer fint å ratte rundt på parkeringsplasser og rundkjøringer, og den flate toppen gir bedre utsyn og dekker ikke for instrumentpanelet. Jeg liker denne endringen godt.
Blinklys som knapper, synes jeg er et skritt tilbake. Å sette på blinklys mens rattet er opp ned, midt i en rundkjøring er objektivt lettere når bryteren ikke roterer rundt, men står i ro. Jeg skulle helst beholdt blinklys på spak bak rattet da den ikke har “drive-by-wire” og variabel utveksling.
Skjermen i baksetet er fin og kan fungere godt for å underholde de i baksetet, men jeg savnet mulighet for å velge sang bak. Det var kun mulig å hoppe til neste/forrige. Ikke mulig å bla i spillelister eller søke opp en sang.
Flott med godt midtarmlene bak, med 2 trådløse mobilladere, koppholdere og oppbevaringsrom.
En ting til jeg savner, er koppholdere bak hvis man ikke vil vippe ned midtarmlenet. De kan jo ikke være på baksiden av midtkonsollen lengre (på grunn av skjermen).
Christina R. Nilsen:
Når du trodde det ikke kunne bli bedre!
Allerede da Plaiden ble rygget inn i show-rommet, var det vanskelig å ikke legge merke til at det var mange nye detaljer, sammenliknet med tidligere modeller. Detaljer i pianolakk, “Tesla” er fjernet fra listen bak, den har fått Plaid-merke (hentet fra Spaceballs – som er Elon’s favorittfilm), nye baklykter, ny ladeluke, tøffere bakfanger og generelt litt bredere bak. Rett å slett en fryd å se på.
Jeg brukte litt tid på å studere eksteriøret på den, og det har kanskje ikke blitt gjort de største forandringene – men det er helt utrolig at de kan ta et design fra 2012, gjøre så små endringer og få den til å se nydesignet ut. Dette ser virkelig ut som en 2023-modell!
Interiøret på denne bilen er det som det er gjort desidert mest med, og det ser man ved første glimt inn i bilen. Yoke-rattet er selvfølgelig det største blikkfanget, og det ser virkelig helt unikt ut med sitt design. Alt av hendler som er blitt fjernet og flyttet til rattet eller skjerm, passer perfekt inn med dashbordet – som har fått nytt design. En stor 16″-skjerm i midten – som kan vendes mot fører eller passasjer elektronisk, og nytt display foran rattet. Alt dette gjør at Plaiden fremstår som mer “clean” innvendig – noe jeg elsker med min Model 3 Performance, og det er jeg helt vill med på nye Plaid også.
Allerede, etter bare å ha sett Plaid stå i ro, har jeg blitt skikkelig S-frelst, noe jeg ikke har vært tidligere. Men det gikk fort over til ekstase når jeg fikk sette meg bak yoke-rattet, og kjøre den ut på veien. For en bil! Yoke-rattet gjør at det blir mye aktiv kjøring i svinger o.l, men jeg opplever at det er null problem – og veldig lett å styre både på bykjøring og landevei. På motorveien er det motsatt følelse. Der synes jeg rattet kjennes stabilt ut, og det skal bare små rattbevegelser til.
Blinklysknapper, vindusviskere osv blir man fort vant til. Den nye skjermen og displayet er med på å gjøre hele kjøreopplevelsen til en fryd, men når man får trykket gassen litt inn på denne – så er gliset på plass. Jeg har tidligere syntes at S’n virket litt myk i fjæringene, men Plaid har en mye stivere fjæring – noe som gjør at den oppleves som utrolig bra og stabil på veien. Jeg som er veldig glad i det sportslige, setter stor pris på akkurat dette.
Jeg har testet en hel del nyere elbiler på markedet nå, men Plaiden må være det råeste jeg har kjørt hittil. Og jeg valgte tidligere TM3 Performance foran Model S, selv om det ikke er i nærheten av samme prisklasse. Men nå er Plaid den med desidert mest krefter, akselerasjon, komfort – samtidig som den er sportslig, har premium interiør, lang rekkevidde og ikke minst er Plaiden som totalpakke en utklassering av alt annet. Jeg er helt frelst!
Vigdis Margrethe Løver:
Yoke-ratt, en spektakulær opplevelse
Jeg må bare beklage og trekke tilbake alt jeg har sagt tidligere på de forskjellige Facebook-gruppene om dette nye rattet, som har navnet Yoke. Jeg har jo diskutert stolper opp og stolper ned om hvor ille stygt det var og hvor dårlig følelse det må være med slik type ratt. NÅ er jeg omvendt. Ikke helfrelst ennå, for jeg fikk jo ikke prøvd hvordan det virker i svinger med litt høyere fart enn det vi klarte å kjøre på motorveien i Sandvika (og på småveiene i området), men sånn akkurat passe frelst til å skjønne at Yoke-ratt har noe for seg. Ca 30 sekunders kjøretid tok det før det var som om jeg aldri hadde kjørt med noe annet ratt enn Yoke. Jeg ramser her opp hvordan opplevelsen var, og håper at dere forstår litt av kjørefølelsen med dette rattet.
Først er det følelsen av det å holde i Yoke-rattet, hvor enormt godt det var å holde i rattet, hvor lett mine små hender la seg inn i fasongen på rattet, hvor godt tommelen slappet av, og sist men ikke minst: hvor bra det var å kjøre med, også i svinger. Selv når en skal svinge 180 graders sving i lav fart. Hendene la seg pent rundt på det firkantede rattet etter hvert som svingen var utformet, og det virket overhodet ikke unaturlig at rattet plutselig sto loddrett midt i svingen etter et par omdreininger. Det ser bare ekstremt merkelig ut på film at det rattes så mye som det gjøres, selv i en ganske alminnelig sving – som vi har flest av på småveier.
I den lave farten vi hadde, kikket jeg hele tiden etter muligheter for å kunne dra på litt, og plutselig hadde jeg en god luke til bilen foran, og trykket litt på pedalen. Jeg fikk dratt Tesla Plaid opp fra 15 km/t til 70 km/t på et lite strekke på noen hundre meter, og det var en totalt svimlende følelse. Det kom nok enormt overraskende på de tre passasjerene i bilen, det var nesten så jeg hørte de gikk i taket både i hyl og med kroppen. Svimmelheten var visst stor hos dem etterpå også, og den ene passasjeren ble faktisk ganske kvalm. Og det var endatil kun etter et bitte lite trykk på pedalen. Jeg var langt unna flat pedal, for å si det sånn. Mange morsomme «kileturer» blir det garantert i en Tesla Plaid.
Ja, dere har ekstremt mye å glede dere til, dere som venter på en Plaid. Vi andre, vi leier selvfølgelig en flystripe for å teste ut skikkelig.
Tekst og foto: Roger Kolbu, Vigdis Margrethe Løver, Christina R. Nilsen, Vigdis Asbjørnsen, Magnus Dahl Hegge og Terje Førsund.
