Tirsdag denne uken fikk TOCN besøk av en britisk Tesla-eier og hans TMS. Intet spesielt ved det, tenker du kanskje, men denne bilen er faktisk blitt ganske unik. Den er nemlig ombygd til en stasjonsvogn!
Det var bilens eier, Phil Hayton, som tok den lange turen via Tyskland. Han ville selv vise frem det endelige resultatet for oss nordmenn.
Første spørsmål melder seg nærmest av seg selv; Hva får en traust engelskmann til å bruke store ressurser på å forvandle en TMS til en stasjonsvogn?
Bakgrunnen for ombyggingen var et ønske fra Phil selv. Han trengte litt bedre plass i bilen sin, til hunden Ted, en ganske stor labradoodle. Det ble nemlig altfor varmt bak for ham i teslaen. For å gi Ted god nok plass, måtte han benytte en Land Rover Discovery de gangene hunden skulle være med.
Det var under et besøk hos ingeniørfirmaet QWest i Norfolk, som ledes av Dorian Hindmarsh, en av Phils gode venner, at ideen om å bygge om bilen ble til. Dorian ble entusiastisk over ideen, og sa prompte ”dette kan vi hjelpe deg med”!
Beslutningen om å bygge om bilen ble visstnok gjort på en pub, selvsagt over noen halvlitere. Men, ikke desto mindre; behovet var reelt.
Man skulle vel i utgangspunktet tro at Teslas Model S er både stor og funksjonabel nok til å transportere en hund, men Phil (og Ted) var altså ikke enig.
Dermed ble arbeidet satt i gang, og 18 måneder senere sto bilen klar.
Involvert i prosjektet var også Jim Router, med uvurderlig erfaring innen de råeste racerbilene, som Lotus og McLaren.
Lite visste Phil om hva sluttprisen ville bli. Han tenkte at dette var jo spennende, og ville sikkert koste litt ekstra.
– Tåpelige meg, tenkte jo at dette ikke kunne koste så mye… eller ta spesielt lang tid. Så feil kan man altså ta, sa Phil og lo.
– Det tok 7 måneder med planlegging, to turer til USA, mange grublerier over ”når skal dette ende” og vil bilen se ut i det hele tatt?
Tesla selv var avvisende og sa endog direkte ut at de syntes bilen så stygg ut. Hvorfor ville noen ødelegge en flott sedan? ”La oss gi deg en god deal på en TMX”, sa de.
– Jo, takk – men det vil jo fortsatt ikke endre på det faktum at hunden fortsatt vil ha de samme problemene? Og dermed fortsatte de med planene…
Tesla inviterte Phil til åpningen av Gigafactory i Reno, Nevada. Der fikk Phil samtaler med Teslas designere. De fortalte ham hva kan IKKE kunne gjøre med bilen, hvor laveste punkt for kutting var, samt at software ikke skulle endres.
Bilen hadde på dette tidspunkt gått 15.000 miles (24.000 km), så den var rimelig ny.
– Det siste jeg ville oppnå, var at jeg mistet garantien og/eller fri superlading. Tesla ville kontrollere bilen etter ombyggingen, og godkjenne den – dersom alle endringer var utført i hht. avtalen.
– De sa også at alle nye deler som ble benyttet, måtte følge både europeisk og amerikansk standard. Altså måtte alt spesiallages, noe som koster store summer. Selv glasset er tykkere i de amerikanske bilene, så her måtte mange deler produseres som enkeltgjenstander, med de kostnadene det innebar.
Alt i alt kom ombyggingen på hele £70.000.
– Når det er sagt, og alt er gjennomført… må jeg innrømme at den eneste som ikke er fornøyd med resultatet, det er Ted!
Mest fordi jeg kjører raskt, og han derfor ofte sitter klistret til bakdøra. Han foretrekker derfor Discoveryen!
– Etter alt dette er jeg overrasket over den mottakelsen og interessen vi møter over hele Europa! Jeg ble tatt litt på senga over det faktum at så mange kjenner Ted og bilen min. Ted har nå flere enn 6000 følgere på Facebook!
Neste stopp på turen var et onsdagsbesøk hos våre venner i Sverige; Tesla West Sweden. Med seg på ferden fikk han to eksemplarer av vår egen “Carinas Tesla-Skuff“.
Endelig kunne han ta i bruk hylla under skjermen – det ubruklige stedet der intet blir liggende. I alle fall ikke, dersom man er flink til å utnytte bilens akselerasjonsegenskaper…
Tekst og foto: Roger Kolbu, TOCN
