Familien til undertegnede hadde blitt enige om at vi skulle ta deler av ferien hjemme i Norge i år. Med så mange nye fine ladefondsladere i Norge, var det fristende å teste ut noen av disse.
Trikset for bilferie med barn i elbil, er å kombinere ladestopp med spennende ting å finne på underveis, og mat til rett tid. I utgangspunket var spesielt det eldste barnet veldig skeptisk til om vi kom til å oppleve noe som helst spennende på en bilferie i Norge. Jeg synes ikke det ble så verst.
Vi kom via superladernettverket sørfra.
Ved ankomst Mosjøen superlader var det bare en annen Tesla der. Vi tenkte vi skulle finne et sted å spise litt vekk fra laderen, men det vi ikke visste, var at det var byfest i byen. Fru Haugans hotell var fullt for overnatting, og dette var garantert forklaringen. Hele byen sto på hodet. Det var mange folk i gatene og alle var i feststemning. Mye musikk fra midlertidige scener og øltelt der diverse band varmet opp og gjorde lydsjekk. Det var dermed vanskelig å oppdrive et sted for å få kjøpt seg mat. I en av restaurantene møtte vi en hovmester som lurte på om vi hadde bestilt bord. Selvfølgelig hadde vi ikke det, men han anbefalte et sted som het “sneipen” ut fra det vi kunne tolke.
Vi spurte oss for etter “sneipen” og den fine damen vi spurte, kunne ikke helt forstå hva vi mente.. Det heter Sneppen om noen vil prøve. God mat, og god service, og maten kom kjapt. Men, med leting etter spisested, var superladingen nesten ferdig før vi fikk mat.
Heldigvis var det fortsatt en ledig ladeplass igjen da vi kom tilbake, så ingen hadde lidd noen nød forhåpentligvis. Jeg vil anta det var flere som var på leting etter mat som oss.. Det var dessuten på tross av festival og full parkeringsplass ellers, ingen fossile biler på ladeplass!
Vi fortsatte deretter videre over Korgenfjellet i skumringen isteden for å velge tunellen og fikk se noen fantastiske fjell i siluett. I veien lå det innimellom sauer og sov. Barna syntes det var gøy med sovende sauer og lam på veien, og forsøkte å lokke de til seg med potetgull. Heldigvis rømte de ullkledde i motsatt retning.
Det ble overnatting i Mo i Rana uten lading. Mest fordi vi ikke trengte mere strøm akkurat da. Det litt morsomme var at det eneste ledige stedet å parkere på den fulle p-plassen var ved siden av en annen model S 🙂 . Hotellet vi bodde på, Clarion Hotel Helma er forholdsvis nytt, og har egentlig ganske bra lademuligheter i en parkeringsgarasje under huset. De har en type-2 lader og minst fem shuko 16A der. De har forøvrig veldig god service – da vi først kom i 22-tiden, hadde de smurt kveldsmat til oss som vi fikk opp på hotellrommet. En kresen gane fikk yoghurt isteden, og de sultne fikk påfyll med brødskiver også.
Turen videre gikk mot Bodø.
I Bodø ligger alt i gangavstand fra hverandre, selv flyplassen. Et gangskilt i gågaten anga 1 km til flyplassen.
Det virker ellers som om de i Bodø er i ferd med å etablere flere gågater i sentrum, og de har en fin kaipromenade.
Lading av elbil er de dessverre ikke særlig gode på, i alle fall ikke sett med Tesla-øyne. Offisielle ladere i nobil viser bare shukoladere og de fleste med tre timers parkeringsbegrensning. Hotellet vi hadde valgt oss hadde ikke så mye som en stikkontakt i parkeringsgarasjen sin. De eneste to uttakene vi kunne se, var en rødkontakt på pappressen til Peppes Pizza og en shuko lenger inn på hotellsiden. Det viste seg etter noen minutters forsøk med lading at sikringen ikke likte det – og hørte til kjølerommet til Peppes..
Vi rakk ikke mer før vi måtte løpe for å rekke rib-turen i Saltstraumen. Oppmøte på hurtigrutekaien for å være med. I det fine varme været ble det en begivenhetsrik tur, der vi fikk nyte de vakre omgivelsene, nyte solen, og kjøre fort med båt. Vi testet styrken på selve Saltstraumen, fikk se lundefugl, havørn, og en del andre interessante steder.
Tilbake til ladeproblemer. Vi måtte lade så mye som mulig, for vi visste ikke hvor mye strøm vi ville trenge neste dag, og ikke heller hvor vi ville kunne finne ladestrøm der og til hvilken tid.
Heldigvis husket jeg at Bjørn Nyland hadde funnet bedre lading i Bodø i en parkeringskjeller et sted. Dette viste seg å være glasshuset kjøpesenter som ligger vegg i vegg med hotellet.
Vi dobbelsjekket med eieren Koch at det var greit å lade på en av de mange røde kontaktene som befant seg i p-huset. Jeg så minst to røde plugger, men jeg antar det var flere. Man trenger ikke spørre om lov for å lade der, men man må huske å betale for parkering før man kjører ut igjen.(ellers kommer det nok dyr regning i posten) Det er rimelig fancy opplegg der nå, og åpent p-hus også på søndager. Bilskilt blir lest automatisk på vei inn. Før man kjører ut igjen, må man slå inn bilens registreringsnummer på betalingsautomaten og betale. Det koster 20 kr timen å parkere men max 160 pr døgn.
Turen videre gikk med ferge til Moskenes som er ytterst i Lofoten. Dette er en populær fergetur som tar tre timer. Det er mulig å forhåndsbooke bilett til en bestemt avgang, og det hadde vi heldigvis. Folk ser ut til å være veldig tidlig ute og selv om man har forhåndsbooket, må man være der senest 45 minutter før avgang.
Vi kom inn som nest siste bil inn i underetasjen på båten før de lukket igjen luken og fylte på med flere biler over. Det var veldig trangt mellom bilene i alle retninger, så man måtte være forsiktig for å ikke skade egen eller andres bil. Det var i tillegg veldig mange backpackere ombord, så det ble full båt.
Overfarten var i strålende sol, og mange fant seg derfor sitteplass ute på dekk.
Båten kjørte fort, så det ble litt friskt etterhvert, og etterhvert var det bare de barskeste som holdt seg ute.
Ved ankomst Moskenes var det herlig sol og varmt, og nesten fristende med et bad. Ute på Å, helt ytterst i Lofoten var det i solskinnet nesten som å være på Hvaler en sommerdag selv om det nok ikke var så mange som badet, unntatt de aller yngste som plasket litt.
Etter lunsj på en solfylt kafeveranda der de blant annet serverte deilig fiskesuppe, kjørte vi innover i Lofoten mot Reine. Der møtte vi på veien en belgisk registrert Tesla som blinket og tutet. Det hadde vært gøy å stoppe og hilse på disse, men med biler bak både oss og den andre bilen, var det ikke så lett å stoppe.
Veiene ute i Lofoten er enkelte ganger brede nok til å møte både biler og bobiler, men det varierer ganske mye, så det er greit å holde orden på motgående trafikk og hvor nærmeste møteplass er. En Tesla model S er tross alt 2,17 bred. Veier som har stiplet hvit kantstrek er fem meter eller smalere, så møter man noe annet bredt, kan det bli litt over snittet spennende..
Det går på grunn av dette litt mer strøm på smale veier enn man skulle tro, for det blir flere oppbremsinger enn man ellers er vant med.
Litt senere den dagen møtte vi enda en model S. De hadde kommet av fergen samtidig som oss. Vi kjørte i konvoi noen få kilometer før våre veier skiltes igjen.
I Nusfjord som er et gammelt fiskevær, hadde vi leiet rorbu. Da fikk bilen stå for det meste. Vi hadde greit med strøm enda, så vi stresset ikke med ladingen. Masse fisk i fjorden å fiske opp, og flotte rorbuer. Det var i disse dagene en del nysgjerrige utlendinger som kom og spurte om bilen. Det er mange utlendinger på rorbuferie.
Første planlagte ladestopp var på en av Teslaklubbens ladere i Svolvær. Vi kom samtidig som en annen bil, og begge laderene var opptatte av to andre biler. Vi som skulle over 20 mil til den dagen, var litt spente på hvordan dette skulle gå. Vi var veldig glad for å ha dobbeltlader da vi slapp til for å lade. Jeg ser ellers hvor viktig det å legge en lapp i ruten med tlf og estimert ladetid for å skape minst mulig problemer i forhold til å dele på få ladere. Litt spennende(Eller egentlig lite spenning..) ble det også, da sikringen gikk på laderen. Heldigvis ordnet det seg. Klubben bør nok sørge for å få satt opp kontaktinformasjon til vaktmesteren, for de på Narvesen kan nok fort litt lei av å være “helpdesk” i forhold til alle mulige spørsmål rundt laderene.
Turen tok vi deretter via Lofotr vikingesenter som er en etterligning av den storgården som sto der i vikingtiden. Det vises også en hel del gjenstander fra perioden som har blitt funnet på ulike steder i nord. Dette er et moderne museum med et avansert audiosystem der man kan utforske alt i sitt tempo med god guiding underveis. Lokale kunstnere viser blant annet gamle treskjæringsteknikker, og man kan prøvesmake vikingmat, eller prøve på seg ringbrynje og hjelm mm. Det er et avbrekk som det er vel verd å ta om man vil oppleve litt på turen.
Neste stopp var Andøya, et sted mest kjent for rakettskytefeltet, men er også et yndet sted for hvalforskere og hvalturister. Vi reiste ut med RIB, og fikk derfra se flere hundre grindhval som svømte sammen i grupper.
Det er dessuten nok en ladefondslader der, ute hos Ayanda som ligger like ved fergekaien for båtene som frakter en videre til Senja. Det er ikke så langt å gå tilbake til sentrum av byen derfra, men man må være litt OBS på hvor man går hen. Da vi var der, lå ternene enda på egg eller evt hadde små kyllinger i redet. De var i alle fall ganske klare for at mennesker ikke skulle komme noe særlig nærmere enn strengt tatt nødvendig. !! Litt ladekø ble det også, men heldigvis var det ingen som måtte ha strøm akkurat på timen. Greit med lapp i ruten med estimert tid for når man ville være tilbake.
Med en lokalkjent guide, ble det både kjempepizza til middag, tur til Bleikstranda, titt på en jettegryte mm. Det er noen helt fantastisk hvite sandstrender her, men dessverre få dager i året det er behagelig badevann. (Om man ikke liker 12C da)
Hjemover til Østlandet herfra jukset vi litt. Vi kjørte til nærmeste hurtigrutekai og ble med Hurtigruta sørover igjen. Vi reiste med “Nordnorge”. Den har plass til en hel del biler ombord. Man kjører selv bilen inn i båten, før en og en bil blir heist ned i lasterommet og plassert videre inn i båten av mannskapet. Nøkkelen må avleveres i tilfelle de trenger å flytte på bilen underveis.
Vi fikk ved å reise med Hurtigruta oppleve mer av nordlandskysten enn vi ville ha gjort ellers. Vi så blant annet Torghatten fra sjøsiden og opplevde den smale Trollfjorden. Det er en veldig avslappende måte å reise på, og barna kunne gjøre litt mer hva de ville, ikke bare sitte i bilen hele tiden. Man kan gå i land i de ulike havnene underveis, eller man kan melde seg på ulike ekskursjoner der man først kommer på båten i neste havn.
Det er forøvrig veldig forskjellig fra havn til havn hva man kan oppleve i de ulike havnene, og det er vekslende hvor mange elbiler man ser. I enkelte av byene er det godt med butikker i gangavstand, mens det for eksempel i Sandnessjøen nesten bare er forsikringsselskaper, banker og eiendomsmeglere i hovedgaten, og det var ingen lademuligheter noen steder så vidt vi kunne se.
Bilen sto godt nede i lasterommet i to dager, før den tidlig om morgenen ved anløp i Trondheim ble kjørt av båten og parkert på kaia av mannskapet, klart for avhenting etter frokost. Etter to dager på Hurtigruta, kjørte vi videre mot Røros og Røros Hotell som også har lader gitt av TOCN.
