Hvordan er det egentlig å være på ferie i Europa med elbil og campingvogn? Her følger Nils Henningstads egen reisebeskrivelse fra en rundreise i Europa hvor de kjørte 5.815 km tilsammen.
Jeg ser på nett at det (heldigvis) er stadig flere og flere med Tesla Model X som begir seg ut på Europas motorveier, med både små og store campingvogner bak bilen. Sist gang vi var hjemme i foreldrepermisjon, planla vi at når nummer to kom, skulle vi bruke en del av denne permisjonstiden til å reise på en litt lengre ferie enn vanlig. Og, med snart 10 år som elbilist, var det en selvfølge at dette skulle bli gjort elektrisk.
Vi så etter en aerodynamisk, komfortabel men kompakt og effektiv campingvogn som kunne gi oss det beste grunnlaget for en måneds tur med to voksne og to barn, et på snart 3 år og et på bare 6 måneder. På markedet fremstod det som at T@B, Adria Action, og Eriba var vogner som i ulike utstyrversjoner kunne gi oss det vi ville ha – og etter å ha prøvd en Eriba, falt vi så pladask at de andre ikke ble et alternativ. Vi var campingvogneiere!
Så kom det en lang periode med planlegging. Vi kunne tenke oss minst mulig overraskelser på turen ettersom det var nok annet som kunne skje, og det ble derfor staket ut både kjøreetapper, ladestopp og campingplasser etter en relativt realistisk rute. Nesten 5.900 km senere er konklusjonen at planen i stor grad ble gjennomført, men at både det ene og det andre ble erfart på veien.
Men er det ikke veldig mye lading?
Den søte lille vogna vår ga oss (med 90kWh-batteri) en rekkevidde på ca. 200-250 km, avhengig av fart og terreng. Gjennomsnittlig på hele turen hadde vi et forbruk på 318Wh/km, og med 100kWh kan man nok klare nesten 300km pr lading med rolig kjøring og liten vogn. Vi ladet kun på Tesla sine superladere (SuC) gjennom hele Europa, og selvfølgelig på campingplassene vi bodde på. Slik sett kunne vi alltid dra fulladet på reisedagene.
De flate områdene i Nord-Europa er både enkle og “trygge” å forutse rekkevidden på, men når vi fartet rundt i alpene i Sveits, merket vi etter hvert at forarbeid kunne være veldig nyttig for å finne ut om veier går gjennom, under, eller over forskjellige fjellpartier. Enkelte ganger var overraskelsen heldigvis i det positive hjørnet, som over Trient til Martigny. Der endte vi faktisk opp med å bruke det samme i 50-55km/t med vogn som det bilen stipulerte vi skulle bruke uten vogn, ved fartsgrensen. Å holde 90km/t i et svingete fjellpass hvor 5-600 høydemeter skulle forseres, var uansett rimelig urealistisk.
Fra Interlaken til Martigny valgte vi biltog igjennom fjellet, ganske enkelt for å spare både kilometer, strøm, og tid. Dette var også en ny og morsom opplevelse. Det kunne minne om et sveitsisk svar på en norsk ferge. Her var det bare å kjøre på, sette på håndbrekket, ta toget i 15 minutter, og kjøre av på andre siden.
Selv om superladernettverket i utgangspunktet gir oss Tesla-eiere en forutsigbar, enkel og gratis lading, dukker det opp en rekke nye utfordringer med en gang du har noe hengende etter bilen. Her kommer en liten oppsummering av hva som kan skje:
Dårlig plass på superlader
Blant virkelig ukurante SuC på vår vei, vant definitivt Varazze i Italia. Laderne var plassert på taket i et lite “parkeringshus”, med 2 meters høydebegrensning, og absolutt ingen andre parkeringsmuligheter noe sted i nærheten. Det var heller ingen grunn for denne høydebegrensingen, utover å forhindre adgang for annet enn personbiler. Vi endte opp med å koble av vogna midt i veien (i god italiensk ånd), og stå og passe på denne frem til vi fikk ladet nok til å komme oss videre.
Varazze SuC
Utover dette absolutte bunnpunkt, måtte vi koble av både på Stuhr i Tyskland og Martigny i Sveits. Ellers kunne vi stort sett lade uhindret, selv med vogn på. Noen plasser, bl.a. Orange i Frankrike, Aosta i Italia og Heidfeld i Tyskland, var det også “tilhengerplasser” slik at man kunne kjøre rett inn. Disse er absolutt å foretrekke, sammen med “doble” plasser (slik som Nebbenes) selv om man stort sett aldri ser dette nedover i Europa.
Greit at det ikke er fullt på alle SuC i Europa
Bomme på avkjøringen
En annen utfordring med å kjøre fra SuC til SuC og ha små marginer, er at “tabber”, som f.eks. å bomme på en avkjøring på autobahn kan få konsekvenser. Vi glemte å svinge av på riktig avkjørsel på autobahn i gamle Øst-Tyskland, og der kan det til tider virkelig være langt mellom avkjørslene. For, ved det tilfellet, endte det opp med at vi valgte en annen motorvei og en annen campingplass, i stedet for å hinke oss frem eller lete etter en CHAdeMO-lader på veien, for å kunne følge opprinnelig plan.
Hva med utenfor superladernettet?
Å være elbilist med campingvogn utenom superladerne i Europa, kan være en utfordring. I Berlin ga vi til slutt opp å finne gatelading som man kunne starte via app.
Enkelte byer f.eks. både Nice og Kiel er fullstendig blottlagt for hurtigladere.
Heldigvis er det også lyspunkter. For eksempel er det mange av Lidl-butikkene, samt enkelte kjøpesentre og P-hus både her og der som tilbyr enkel – og noen ganger gratis – lading. Mange av disse, i vårt tilfelle Lidl i Saint Raphael, har også solceller, slik at man til og med lader med fornybar strøm.
Enkelte av campingplassene tilbyr kun 6A-kurser, som jo gjør at saktelading virkelig blir sakte. Ikke bare det, for når du skal sjonglere de seks amperene mellom lading, vannkoker, og aircondition i vogna, kan dagene fort bli unødvendig knotete (og frustrerende for turdeltakere som skal tilpasse seg dette). Her er tipset å gjøre alt man kan, for å sikre seg plasser med minst 10 eller 16 ampere.
Heldigvis finnes det også her motsatte tilfeller. Både i Sveits (Aaregg Familiencamping) og i Nederland (De Lakens) hadde campingplassen gratis 22kW ladepunkt utenfor. Dette gjorde oss vesentlig mer fleksible, og i stedet for å sakte men sikkert fylle opp bilen over to-tre netter kunne vi dra ut og farte hver eneste dag om vi ville, og likevel ha fulladet bil. Dette var likevel ikke en nevneverdig utfordring i løpet av turen, da to små barn, mye farting og campingliv gir få – om noen – anledninger til å gjøre noe utenfor campingen. Mesteparten av campingplassene vi var på hadde også såpass bredt tilbud, at vi selv etter fire-fem netter fortsatt ikke hadde fått utforsket alt de hadde å by på lokalt.
Oppsummert kan vi si at, ja; det kan nok for enkelte være en veldig stor overgang å gå fra fossilt drivstoff til elektrisk, og dra campingvogn over lange distanser. Samtidig, kan det også være en overgang som knapt er merkbar (utover et større feriebudsjett, uten drivstoffkostnader). Gjør man litt forarbeide, og tar pauser slik man uansett burde gjøre om man kjører over distanser på flere hundre mil, vil det gå relativt knirkefritt.
Tørre fakta:
Kjørt: 5.815km
Forbrukt: 1.850kWh
Snittforbruk: 318wh/km
Antall stopp på SuC: 24
Ladetid på SuC: ca 25 timer
Om superladere:
Med campingvogn (henger) på slep, unngå følgende superlader(e):
- Varazze i Italia – lader er på taket av et parkeringsanlegg.
Disse egner seg godt med henger:
- Orange i Frankrike
- Aosta i Italia
- Heidfeld i Tyskland
Lading på campingplasser:
- Noen campingplasser har kun 6A strømuttak. Velg derfor campingplasser med minst 10A eller 16A uttak.
- Ladebokser på 22kW montert sentralt på campingplassen eller i umiddelbar nærhet gir ekstra trygghet og forutsigbarhet.
Informasjon om ladere utenom superladernettverket:
https://www.plugshare.com/ – mest brukte ladekart
https://chargemap.com/ – dekker best Frankrike
Tekst og foto: Nils Henningstad
